SIFO-forsker, ernæringsantropolog Gun Roos har tatt sin doktorgrad i USA ved University of Kentucky og har vært tidligere forsker på Folkehelseinstituttet i Helsinki og i University og Glasgow før hun kom til Norge og Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO) for 15 år siden.

Tema i hennes foredrag i foreningens foredragskveld var ”Finsk rugbrød og norsk brunost – hva sier maten om oss”. Hun understreket at du er hva du spiser, eller ikke spiser, og kulturen bestemmer langt hva som er spiselig i vedkommende kultur. En annen viktig kriterium er tilgjengelighet. Man sier at det er forbrukerens valg som bestemmer, og at forbrukeren har makt, men har vi det, spurte Gun Roos?

Norge og Finland er på samme breddegrad, har omtrent samme klima, omtrent samme vekstforhold, samme rotvekster, og vi har alltid vært veldig selvforsynte med jakt og fiske og med råvarer generelt.

Du er hva du spiser 01

Vi spiser også ganske likt i Norden. Om man ser på forbruket mellom 1960-2010, så har forbruket av mel, korn, sukker og spesielt poteter gått ned, mens kjøttforbruket har økt.

De finnes også forskjeller mellom nordiske land. Både Norge og Finland har sine egne sterke matkulturer. Norge har sin brunost, laks, rakefisk, pinnekjøtt, ”smalahode”, vaffler og sveler og Finland har sitt rugbrød, skinker, ”låder”, røkt fisk som abbor, piroger”, paier og mämmi”. Fårikål-Lammaskaali er populær i begge land men i Norge ble det i en nyere undersøkelse votert til nasjonalrett bl. 45 % av de spurte. Daglige forskjeller er også store med hensyn til hva vi spiser under dagen.

Frokosten i begge land er veldig lik, men lunsjen er helt annerledes, påpeker Gun Roos. I Finland spiser man varm lunsj og i Norge fortsatt en matbakke, viser undersøkelser. Matpakken med brun ost har en sterk rolle i Norge, og den er en del av nasjonal identitet. I finske skoler spiser man varm skolelunsj, der kaloriene er beregnet og der rugbrød også er med mens i norske skoler spiser man fortsatt en matpakke. Maten i Finland er en del av det pedagogiske opplegget, men i Norge er det på foreldrenes ansvar.

På samme måte som brunost er viktig for norsk identitet er rugbrød viktig for finsk identitet.

Finsk matkultur er imidlertid påvirket både av østlig og vestlig matkultur, og for eks. surdeig-basert rugbrød kommer opprinnelig fra Karelen og Russland, det samme gjør forskjellige piroger, mens syd- og vestkysten i Finland har mye mat fra den vestlige matkulturen som tørket brød og skjærgårdsmat som julegjedde.

I nordisk matkultur er det i dag fokus på helse og velvære, og dermed er også nasjonalmat som brunost og rugbrød havnet  under lupen. P.g.a. fett og sukker har man forsøkt å øke inntak av frukt og grønnsaker og minske bruk av brunost i norske barnehager. I Finland vil man helst ha rent rugbrød uten hvetemel, og ikke for mye salt. Forskning viser at fullkorn rug har positive helseeffekter på blodsukker, hjerte- og karsykdommer og rug virker også preventivt på mange krefttyper som prostata- og tykktarmskreft. Spesielt fiberen i rug har positiv påvirkning på tarmfloraen, forteller Gun Roos.

Du er hva du spiser 02

Nordiske råvarer sies å være rene p.g.a. ren natur, og de markedsføres som ekte og friske, konstaterer hun. Dermed har også andre utenfor Norden begynt å snakke om våre  nordiske råvarer og nordisk matkultur. Sammenlignet med Middelhavskosthold er den nye nordiske varianten både sund og bærekraftig. I tillegg til renhet, friskhet og enkelhet er maten i det nye nordiske kjøkkenet sesongbetont, man har fokus på helse, velvære og kvalitet og man favoriserer nordiske råvarer som har vokst opp i nordisk klima, og kortreiste produkter generelt, konkluderer Gun Roos.

“New Nordic Diet” innebær mer bær, frukt og grønnsaker i hverdagskosten, mer fullkorn, havre og rug, mer sjømat og mindre kjøtt, og kjøtt skal helst være viltkjøtt. Den nordiske maten skall aller helst være økologisk, kortreist og fri av alle tilsetningsstoffer, fortalte Gun Roos.

En viktig faktor i markedsføringen av den nye nordiske matkulturen er også at det nordiske kjøkkenet ikke er så komplisert sammenlignet med andre, understreker Gun Roos.

Av: Ulla-Maria Johansen

Legg igjen en kommentar